Jorun hutret. Det ville bli en kald natt. Som om han leste tankene hennes sa Vidblikk: - Det blir kaldt i natt, og jeg som ikke ga meg tid til å ta med varme feller.Jorun la seg til rette … En plan begynte å ta form.- Vi kan vel varme hverandre.- Nei! Vidblikks ansikt lukket seg, som om han gikk inn i seg selv og ikke ville være hos henne.- Jo, svarte hun sta. – Vil du at jeg skal fryse, kanskje?Plutselig falt han på kne. Hun kjente pusten hans mot ansiktet og så det brennende blikket.- Du leker med ilden, jente, advarte han. – Sov nå.En iling av redsel og spenning drev gjennom henne, men hun dro seg ikke unna.- Ilden? spurte hun mykt. – Finnes det en ild i deg, Vidblikk?